Miljørettet helsevern

Miljørettet helsevern er en interkommunal offentlig tjeneste som består av kommunene Inderøy, Steinkjer og Snåsa. Kommunenes myndighet innen miljørettet helsevern utøves av kommuneloveregen i den aktuelle kommunen.

Miljørettet helsevern jobber for å fremme befolkningens helse og beskytte mot forhold som kan føre til helseskade.

Miljørettet helsevern utfører lovpålagte oppgaver, som tilsyn, rådgivning og løpende saksbehandling etter deler av folkehelseloven, smittevernloven og røykeloven med tilhørende forskrifter.

Det skal meldes fra til Miljørettet helsevern før oppstart og ved vesentlige utvidelser/endringer ved:

Skoler, barnehager, andre lokaler for undervisning må sende inn søknad om godkjenning. Trinn 1 fylles ut av byggeier og Trinn 2 fylles ut av styrer/rektor.

Søknad om godkjenning skoler og barnehage - Trinn 1 - Skjema kommer, ta inntil videre kontakt med kommunen for å få tilsendt skjema
Søknad om godkjenning skoler og barnehage - Trinn 2 - Skjema kommer, ta inntil videre kontakt med kommunen for å få tilsendt skjema

Disse må sende inn Meldeskjema:

Solarier, frisørsalonger, hud- og fotpleiesalonger og andre salongvirksomheter
Svømmebasseng og badeanlegg
Asylmottak og hospitser
Campingplasser o.l. hvor allmennheten har adgang eller som benyttes av mange mennesker
Virksomheter som foretar utslipp av avløpsvann
Virksomheter som har kjøletårn eller lignende innretninger

Meldeskjema - ta kontakt med kommunen for å få tilsendt skjema

Under temaene nedenfor finner du informasjon om hva Miljørettet helsevern gjør, hva du som virksomhet må melde fra til oss om, og hvilke krav og anbefalinger som gjelder.

Miljørettet helsevern mottar også klager fra publikum på andre forhold som kan påvirke helsa. Med myndighet i henhold til folkehelseloven kapittel 3 kan vi i samarbeid med kommuneoverlegen i hver enkelt kommune behandle klagesaker. Kommuneoverlegen er delegert myndighet og kan fatte vedtak om at forhold skal rettes (§ 14). Oppstår det forhold som medfører overhengende helsefare, kan kommuneoverlegen stanse hele eller deler av virksomheten eller aktiviteten inntil forholdene er rettet eller faren er over (§ 16).

Regelverk

Den viktigste loven som styrer miljørettet helsevern er folkehelseloven og en rekke forskrifter knyttet til denne.

Lenke til folkehelseloven: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Utdrag fra loven:

§ 1. Formål

Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

Kapitteloversikt:

LOVER:

FORSKRIFTER:

Forskrift om miljørettet helsevern

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften)

Forskrift om skadedyrbekjempelse

Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.

Forskrift for badeanlegg, bassengbad, badstu m.v.

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav

Forskrift om strålevern og bruk av stråling

VEILEDERE:

Miljø og helse i barnehagen – Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Miljø og helse i skolen – Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Veileder i miljørettet helsevern

Vannrapport 123 Forebygging av legionellasmitte – en veiledning (4.utgave)

Helse i plan – En veileder til å ivareta helsehensyn i planer etter plan- og bygningsloven

Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016)

Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg

Musikkanlegg og helse- veileder til arrangører og kommuner

Veiledere om skadedyrkontroll

Meldepliktige virksomheter

Følgende skal meldes til kommunen før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer:

Asylmottak
Hospitser
Campingplasser og andre liknende virksomheter hvor allmenheten har adgang eller som benyttes av mange mennesker (leir- og campingplasser, hytteområder)
Lokaler for undervisning og andre forsamlingslokaler hvor allmenheten har adgang eller som benyttes av mange mennesker (høyskoler, kjøreskoler (barnehager, grunnskoler og videregående skoler følger egen forskrift), kirke, bedehus, samfunnshus e.l. Idretts-, fritids og underholdningsanlegg).
Virksomheter som foretar utslipp av avløpsvann (hytter, boliger, fritidsbebyggelse, campingvogner o.l., avløpsanlegg, avfalls- og gjenvinningsanlegg, renovasjonsbedrift o.l.)
Virksomheter som har kjøletårn eller andre innretninger som sprer aerosoler (luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, VVS-anlegg i sameier og borettslag, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg, innendørs fontener).
Frisører, hudpleiere, fotpleiere, aromaterapi, soneterapi.
Virksomheter som foretar tatovering og/eller hulltakning (dette inkluderer enkel hulltakning/"hull i ørene")
Badeanlegg, bassengbad og badstuer
Solarier

Fyll kun ut den/de punktene som er relevant for den virksomheten som skal meldes. Ved behov for utfyllende kommentarer benyttes vedlegg med henvisning til gitte punkt.

Meldeskjema - ta kontakt med kommunen for å få tilsendt skjema.

Skole og oppvekstsenter

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. har som overordnet mål å bidra til et bedre oppvekst- og læringsmiljø for elevene i skolen. Med elevens miljø menes det fysiske og psykososiale miljøet, både i innendørs arealer og på uteområder.

Forskriften gjelder for alle offentlige og private grunn- og videregående skoler og for offentlige og private skolefritidsordninger når de drives som en integrert del av skolevirksomheten.

I følge forskriften skal det søkes om godkjenning når det foreligger plan for etablering, utvidelse eller endring av skolen.

Miljørettet helsevern sine oppgaver i forhold til skoler:

Godkjenne og føre tilsyn etter forskriften
Behandle klager bl.a. knyttet til det fysiske miljøet
Gi råd og veiledning til rektorer, styrere, foreldre og andre

Søknadsskjemaer for godkjenning av skoler:
Søknad om samtykke – TRINN 1
Søknad om godkjenning – TRINN 2

Internkontroll

Forskriften stiller krav om internkontroll og etablering av et internkontrollsystem. Forskriften pålegger den ansvarlige for virksomheten en plikt til å påse og dokumentere skriftlig at regelverket etterleves. Utarbeidelse av prosedyrer eller skriftlige rutiner er spesielt viktig på områder der svikt i rutinene vil kunne ha negativ innvirkning på elevenes helse, trivsel eller sikkerhet, eller der det på annen måte kan medføre brudd på forskriftens bestemmelser. Det er i tillegg viktig å kunne dokumentere hva og når forskjellige tiltak eller prosedyrer er gjennomført.

For å komme enkelt i gang med internkontrollarbeidet har Miljørettet helsevern utarbeidet «IK- hjelperen» som fritt kan benyttes. Den kan lastes ned her: IK-hjelperen for barnehager og skoler

AKTUELLE LINKER

Regelverk og veiledere

Smittevern

Inneklima

Skadedyr

Veileder om skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler, Folkehelseinstituttet, 2010

Uteområdet

Barnehage, familiebarnehage og dagmamma

Alle barnehager skal godkjennes etter bestemmelsene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.

Dette gjelder barn i barnehager som faller innenfor følgende definisjon:

Barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når:

virksomheten er regelmessig og
tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og
antall barn som er til stede samtidig, er tre eller flere.

Virksomheten plikter å gjøre seg kjent med forskriftens bestemmelser. Forskriften stiller en rekke krav, både når det gjelder trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold.

Formålet er å bidra til at miljøet i barnehagene fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygger sykdom og skade. Dette omfatter tilrettelegging for funksjonshemmede, psykososiale forhold, renhold, inneklima, sanitære forhold, m.m.

Internkontroll er også viktig og det er virksomhetsleders ansvar å sikre at virksomheten har et tilfredsstillende internkontrollsystem.

Dagmammaer må også søke om godkjenning etter forskriften.

Lovverk

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.

Miljø og helse i barnehagen – Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.

Godkjenning

Alle barnehager skal godkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler når det foreligger plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomhet. Forskriftens § 6 stiller krav om at det skal fremlegges søknad for godkjenningsmyndigheten. Godkjennings- og tilsynsmyndighet er delegert til kommuneoverlegen i den enkelte kommunene. Miljørettet helsevern fører tilsyn og saksbehandling.

Søknad om godkjenning må ifølge forskriften foreligge når det foreligger plan for etablering og utvidelse/endring av virksomhet. I søknaden skal barnehagen eller skolen dokumentere hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser. Dette betyr i praksis en redegjørelse i forhold til alle bestemmelsene i forskriften. Det må fremgå av søknaden hvor mange barn og ansatte virksomheten er beregnet for.

Godkjenning gis på bakgrunn av de opplysninger og planer som forelå på tidspunktet for godkjenningen. Godkjenning er ikke i seg selv et kvalitetsstempel, den kan tilbakekalles dersom forskriftens krav ikke overholdes.

Søknadsskjemaer for godkjenning av dagmamma og barnehager:
Søknad om samtykke – TRINN 1
Søknad om godkjenning – TRINN 2

Tilsyn

I tillegg fører vi tilsyn med at alle barnehager fortsetter å tilfredsstille kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, også etter driftsgodkjenningen er gitt.

Klage

Dersom du som forelder/foresatt har noe å utsette på barnas helse og miljø i barnehagen/skolen, må du først ta dette opp med styrer. Dersom dette ikke fører frem kan du ta kontakt med oss. Kontaktinformasjon finner du på siden.

Det er også viktig å merke seg at styrer har plikt til å informere brukerne eller foresatte om forhold ved barnehagen som kan virke negativt på helsen. På samme måte har også styrer plikt til å gi opplysninger til tilsynsmyndigheten (kommuneoverlegen og eventuelt miljørettet helsevern) om forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen. Slike opplysninger skal gis uoppfordret.

Internkontroll

Forskriften stiller krav om internkontroll og etablering av internkontrollsystem. Forskriften pålegger den ansvarlige for virksomheten en plikt til å påse og dokumentere skriftlig at regelverket etterleves. Utarbeidelse av prosedyrer eller skriftlige rutiner er spesielt viktig på områder der svikt i rutinene vil kunne ha negativ innvirkning på barnas helse, trivsel eller sikkerhet, eller der det på annen måte kan medføre brudd på Forskriftens bestemmelser. Det er i tillegg viktig å kunne dokumentere hva og når forskjellige tiltak eller prosedyrer er gjennomført.

For å komme enkelt i gang med internkontrollarbeidet har Miljørettet helsevern utarbeidet «IK- hjelperen» som fritt kan benyttes. Den kan lastes ned her: IK-hjelperen for barnehager og skoler

Miljørettet helsevern sine oppgaver

Motta og behandle søknader om godkjenning
Behandle klager vedrørende forhold som omfattes av forskriften
Føre tilsyn
Gi råd og veiledning til eiere, styrere og rektorer, foreldre m.m.

AKTUELLE LINKER

Lovverk

Smittevern

Inneklima

Skadedyr

Veileder om skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler, Folkehelseinstituttet, 2010

Utelek

Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr
Uteområder i skoler og barnehager – Hvordan sikre kvalitet i utformingen? Rapport og kortversjon

Badeanlegg

Alle bassengbad, badeanlegg, boblebad og badstuer som er tilgjengelige for allmennheten omfattes av «forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v.». Dette gjelder også basseng tilknyttet hotell, treningsinstitutt og lignende. Forskriften setter krav til vannkvaliteten og driften av bassengbad, inkludert boblebad, for å hindre smitteoverføring via badevann.

Formålet med forskriften er å sikre brukerne av anleggene tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt bidra til å hindre ulykker. Vi gir råd og fører tilsyn med at forskriften følges. Ytterligere faglig informasjon kan hentes på Folkehelseinstituttets internettsider. (www.fhi.no).

Lovverk

Virksomhetens plikter

Gjøre seg kjent med forskriftenes bestemmelser og påse at disse etterleves.

Meldeplikt

Før badeanlegg tas i bruk eller ved endringer i driften, skal eier av anlegget legge frem melding til kommunen. Meldingen skal inneholde vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene eller sikkerhet for brukerne. Trykk her for MELDESKJEMA.

Opplysningsplikt

Eier/driver har opplysningsplikt til tilsynsmyndigheten om uforutsette forhold ved virksomheten som kan medføre helsemessig risiko.

Internkontroll

Det skal etableres internkontrollsystem og utføres internkontroll for å sikre systematisk oppfølging og drift av badeanlegget. Internkontrollsystemet skal beskrive rutiner for drift og vedlikehold, løpende dokumentasjon av arbeidet, resultater av vannprøver, samt system for avvikshåndtering.

Ved avvik, dvs. svikt i rutiner eller ved brudd på forskriftens bestemmelser, skal dette håndteres etter utarbeidet avviksprosedyre. Hensikten med avviksprosedyren er å sikre at feil rettes og at problemer løses, og hindre gjentagelse.

For mer informasjon om internkontroll, se internkontrollforskriften.

Miljørettet helseverns oppgaver

Motta og behandle meldinger om badeanlegg
Behandle klagesaker
Føre tilsyn, evt. i form av systemrevisjon
Gi pålegg om nødvendige tiltak
Gi råd og veiledning til eiere, driftsansvarlig og offentlige instanser om helsemessige forhold tilknyttet badeanlegget

Institusjon

Forskrift om miljørettet helsevern er hjemlet i folkehelseloven kapittel 3, og har som formål å bidra til gode miljømessige forhold i sykehjem, samt å fremme folkehelse og sikre beboere mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Det er sykehjemmenes eiere og ledere som har ansvar for at kravene til miljørettet helsevern i sykehjemmene blir ivaretatt.

Tilsyn

Tilsynene gjennomføres i henhold til forskrift om miljørettet helsevern, og med henvisning til Helsedirektoratets veileder "Veileder for kommunens tilsyn med miljørettet helsevern" (IS-2288). Hensikten er å vurdere om sykehjemmet tilfredsstiller forskriftas formål om bl.a. å bidra til gode miljømessige forhold for beboerne.

Ved tilsynet vil det være et spesielt fokus på krav til;

Internkontrollsystem
Forsvarlig renhold for smitteforebygging inkl. legionella
Forebygging og sikkerhet av skader og ulykker
Inneklima.
Førstehjelpsopplæring
Rutiner for avvik

Forskrift om miljørettet helsevern (lovdata.no).

Om dere har behov for veiledning om krav til innholdet i internkontrollsystem, viser vi til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) (lovdata.no). Det er gitt merknader til forskrift om miljørettet helsevern, samt en veileder. Disse utdyper forskriften, se kapittel 3 og vedlegg 2 i Helsedirektoratets veileder i miljørettet helsevern (IS-1104). Forebygging av legionellasmitte – en veiledning

Solarier

Lokaler som benyttes til solarium omfattes av forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. (med hjemmel i smittevernloven og folkehelseloven). Forskriften har til formål å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer.

På vegne av kommuneoverlegen fører miljørettet helsevern tilsyn etter forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). Forskriften har som formål å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet.

Samtlige solarier, enten de finnes som solstudioer, eller tilknyttet for eksempel treningssentre, frisørsalonger, hoteller, kiosker eller arbeidsplasser skal oppfylle forskriftens krav.

Lovverk

Virksomheten plikter å gjøre seg kjent med forskriftenes bestemmelser.

18-års aldersgrense

Siden 1. juli 2012 har det ikke vært lov å tilby solarium til personer under 18 år i Norge.

18-års grensen ble innført fordi soling i solarium øker risikoen for hudkreft, og risikoen er størst når man starter i ung alder og tar solarium ofte.

Fra og med 1. januar 2017 må alle virksomheter som tilbyr solarium ha et tilfredsstillende system for alderskontroll som sikrer at bare de som er over 18 år får tilgang til solariene.

Lokalene

Lokalene skal være utformet og innredet renholdsvennlige. Det må finnes desinfeksjonsmidler og papirhåndkle til å desinfisere solsengene før og etter bruk.

Meldeplikt- solarievirksomheter

Virksomhetsansvarlig skal sende melding til kommunen ved ved oppstart første gang. Det må også sendes melding ved eierskifte, bytte av lokalene eller ved større ominnredninger. Meldeskjema finnes under fanen skjema på våre hjemmesider.

Kommunene er delegert myndighet fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) til å føre tilsyn med solarier og treffe nødvendige enkeltvedtak i henhold til forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften).

Etter strålevernforskriften §§ 13-15 må også alle virksomheter som tilbyr solarier til kosmetisk formål til salg, utleie eller bruk, melde dette inn til DSA. Meldeskjema er tilgjengelig på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sine nettsider.

DSA skal også ha melding ved driftsstans, nedleggelse eller salg av virksomheten og/eller solariene til nye eiere, samt avhending av solariene.

Fra 1.1.2017 skal meldingen for hvert enkelt solarium også inneholde en redegjørelse for systemet virksomheten har for alderskontroll. Veileder til solstudioeiere og virksomheter som tilbyr soling i solarium (Veileder 3) beskriver hvordan dette skal gjøres i DSA sitt elektroniske meldesystem (EMS).

Virksomheten plikter å gjøre seg kjent med forskriftenes bestemmelser. DSA har utarbeidet en veileder til solstudioinnehavere og virksomheter som tilbyr soltimer. Mer informasjon om tillatte rør og solsenger finner du på DSA sine nettsider.

Internkontroll

For å sikre at forskriftene etterleves skal det etableres internkontrollsystem og drives internkontroll. Denne bør inneholde beskrivelse av følgende rutiner for:

Renhold og desinfeksjon.
Å sjekke hvilke rør, lamper og rørkombinasjoner som er tillatt i hvert enkelt solarium og når disse skal byttes (oppdaterte oversikter finnes på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sine nettsider).
Rutiner for å sjekke at solingstidstabellen oppdateres ved skifte av rør og lamper.
Å sjekke at merking av sengene, oppslag om advarseltekst, verneregler og 18-års aldersgrense, samt bruksanvisning med anbefalte solingstider er lett tilgjengelig og lett synlig.
Å sikre at de ansatte bruker beskyttelsesbriller når de skal utføre oppgaver med et solarium med rør og lamper tent.
Opplæring av nye ansatte slik at de er i stand til å informere om helserisiko, om vernereglene samt anbefale solingstid i forhold til kundens hudtype og hvilket solarium han eller hun kan bruke.
Å påse at nødvendig informasjon om virksomheten er lett synlig dersom solariene ikke er betjent (navn og telefonnummer til eier/daglig ansvarlig), slik at kunden har noen å henvende seg til ved behov for informasjon eller hvis noe er galt.
Avvikshåndtering og internrevisjon.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) fraråder bruk av solarium

For mer informasjon om solarier, UV-stråling generelt og helseskader les mer på DSA sine nettsider.

Informasjonsbrosjyre om risikoen ved bruk av solarium, informasjon om hudtyper m.m.
Advarselsplakat for solarier.

Vår rolle

Motta meldinger og holde oversikt over virksomhetene
Gi råd og veiledning til eiere og virksomhetsledere
Føre tilsyn
Behandle klagesaker

Asylmottak

Asylmottak er meldepliktig virksomhet. Forskrift om miljørettet helsevern fastslår at asylmottak og hospitser skal sende melding til kommunen. Disse hadde godkjenningsplikt etter hotelloven som ble opphevet i 1998 og er virksomheter som det er særlig viktig at helsemyndighetene har oppsyn med.

Forskrift om miljørettet helsevern er hjemlet i folkehelseloven og har som mål å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold. Forskriften skal bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer i miljøet som kan påvirke helsen negativt. Med miljø menes blant annet det fysiske, psykososiale og biologiske miljøet.

Forskriften gjelder for asylmottak og barnevernsinstitusjoner/omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere jf. forskriften § 2.

I henhold til forskriften § 14 om meldepliktige virksomheter skal asylmottak melde fra til kommunen før oppstart og ved vesentlige utvidelser eller endringer. Barneverninstitusjoner/omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere er ivaretatt gjennom godkjenningsordningene til Bufetat, og er derfor ikke meldepliktige. Per 01.01.2020 har vi ingen slike omsorgssentre i vår region.

Miljørettet helsevern IKS sine oppgaver ved asylmottak og omsorgssentre:

Føre tilsyn etter forskriften
Behandle klager bl.a. knyttet til det fysiske eller psykososiale miljøet
Gi råd og veiledning til eiere, driftsoperatører, personale og andre

Radon

Radon er en radioaktiv edelgass uten farge, lukt eller smak. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Barnehager og skoler skal gjennomføre radonmålinger og ev. radonreduserende tiltak ved for høye nivåer. Det samme gjelder for utleieboliger. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler også alle boligeiere å måle radon.

Radon i inneluft

Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften. Det er regionale og lokale variasjoner i radonkonsentrasjonen i inneluften. Selv innenfor samme byggefelt kan det være store forskjeller.

Måling av radon i boligen

Det er ikke mulig å fastslå radonkonsentrasjonen i en bolig uten at det foretas måling. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler alle som har oppholdsrom i underetasjer eller i en av de tre laveste etasjene over bakkeplan å måle radonkonsentrasjonen. Radonkonsentrasjonen er mest stabil i vinterhalvåret. DSA anbefaler derfor at radonmålinger utføres som langtidsmålinger etter sporfilmmetoden i tidsrommet fra midten av oktober til midten av april. For å vurdere helserisiko og behov for tiltak mot radon må måling gjennomføres over minimum to måneder, slik at tidsvariasjonene midles ut. Målingene bør gjennomføres i samsvar med Måleprosedyre for radon i boliger.

Gjennomføring av målinger

Det finnes flere firmaer som tilbyr radonmålinger, prisene varierer fra ca. 250 til 500,- pr. stk.

Hvor mange sporfilmbokser bør en bestille?

Dette avhenger av hvor mange oppholdsrom du har i de tre nederste etasjene. Med det menes rom hvor en oppholder seg mye, f.eks. stue, soverom, kjellerstue, kontor, hobbyrom, hybel i underetasjen osv. Har du flere soverom i underetasjen bør du måle i hvert av disse rommene, selv om ikke alle brukes daglig.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sine anbefalinger for radon

Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:

Tiltaksgrense på 100 Bq/m3
Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3

Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaks spesifikke, rettet mot å identifisere radonkilder og for å oppnå så lave radonnivåer som mulig.

Radonmålinger i skoler og barnehager

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) beskriver på sine nettsider hvordan radon kan måles i barnehager og skoler. Les mer om radonmåling i skoler og barnehager her.

Radon i drikkevann

Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften og dermed bidra til forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluften. Høye radonkonsentrasjoner er bl.a. påvist i vann fra borebrønner i granitt og gneis. I overflatevann er radonkonsentrasjonene lave. Overføring fra vann til luft varierer med vannforbruk og ventilering, men en radonkonsentrasjon i vann på 1000 Bq/l vil kunne gi et bidrag på mellom 50 Bq/m3 og 100 Bq/m3 til luften. Høye radonnivåer i drikkevann kan reduseres ved lufting, lagring eller filtrering. Husholdningsvann kan også gi stråledoser til kroppen ved inntak, men dosene ved å drikke radonholdig vann er små i forhold til dosene ved innånding.

Grenseverdier for drikkevann

Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann i en enkelthusholdning er 500 Bq/ l. Vann fra større vannverk eller offentlig vannforsyning (forsyner minst 50 personer eller 20 husstander) skal ikke ha radonkonsentrasjoner over 100 Bq/ l.

Måling av radon i drikkevann

Husholdningsvann fra borebrønn i fast fjell, som benyttes daglig, bør undersøkes med hensyn på radon. Radonmålinger i vann kan gjennomføres hele året, og prøvetakingsutstyr til vannanalyse fås ved henvendelse til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), tlf: 67 16 25 00 eller Radonlab 21 96 03 50. Slik måler du radon. (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)).

Dyrehold i tettbebygde strøk

Dyrehold i tettbygd strøk kan føre til nabokonflikter ved at det oppstår hygieniske ulemper i form av lukt, forurensning, avfall, støy etc. som for noen er til stor sjenanse og som oppleves som en forringelse av bomiljøet. Dyrehold skal ikke være plagsomt for naboer eller miljøet. Med dyrehold menes hunder, katter, duer, kaniner, fjærkre, hester, kyr, sauer, geiter m.m. som blir ivaretatt i bopel eller umiddelbar nærhet (kaninbur, fjærkrebur o.l. i hagen).

Regelverk

Forskrift om miljørettet helsevern stiller helse- og miljøkrav til lokaler, virksomheter og eiendommer ved at disse skal drives på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe. Ikke enhver fare for helseskade eller fare for helsemessig ulempe kan kreves rettet. Forholdet må være over en viss tålegrense og av en viss alvorlighet, dersom det skal anses å være i strid med forskriften. Forskrift om skadedyrbekjempelse sier at det er huseiers ansvar både å forebygge forekomst av skadedyr og sette i verk nødvendige tiltak på egen eiendom dersom problemet oppstår.

Dyrehold reguleres også av annet regelverk, f. eks.:

Naboloven – § 2 i naboloven slår fast at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Privatrettslig.
Plan og bygningsloven – Tiltak som endrer bruken av et bygg i forbindelse med dyrehold kan være søknadspliktig. Byggesaksavdelingen i kommunen kan kontaktes.
Dyrevelferdsloven – Mattilsynet har myndighet.
Hundeloven – Politiet – sikkerhet, ro og orden. Lunner, Nordre Land, Søndre Land og Østre Toten har lokale forskrifter om hundehold.

Forholdsregler

Det er viktig at antall dyr ikke overstiger det som er forsvarlig og det som eier kan mestre på en rimelig måte. Drift av dyrepensjonat krever spesiell tillatelse fra Mattilsynet.
Alle dyreeiere er ansvarlig for at dyreholdet ikke medfører sjenerende lukt, støy eller forurensning for omgivelsene.
Alt avfall som matrester, ekskrementer, strø, kattesand o.l., skal forvaltes slik at hygieniske ulemper ikke oppstår. Dyrenes oppholdssted bur/hus e.l. må til enhver tid holdes rene. Skadedyr så som rotter, mus m.m. skal ikke forekomme.

Les mer om skadedyr på Folkehelseinstituttets sider.

Hønsehold i tettbygde strøk

Den som anskaffer høns bør gå i dialog og varsle berørte naboer før hønseholdet starter opp.
Miljørettet helsevern fraråder hanehold i tettbygde strøk, fordi det ligger i hanens natur å gale, og dette kan forstyrre nattesøvnen for naboer. Haneeier må være forberedt på at hanen kan bli krevet fjernet i tettbygde boligområder. Det foreligger en domsavgjørelse fra Halden tingrett fra 2019, der resultatet var at haneeier måtte fjerne hanen.

Eierløse eller forvillede katter

Mattilsynet har forvaltningsansvaret for dyrevelferden. Se Mattilsynet sine sider om eierløse/forvillede katter. Vær oppmerksom på at dersom du begynner å mate en villkatt, og dette får et visst omfang, påtar du deg omsorgsansvaret etter dyrevelferdsloven.

Klage på dyrehold

Vi anbefaler at du først forsøker å ta saken opp med dyreeier på en hyggelig måte, og hører om dyreeier har forslag til løsning. Dersom du vil klage må du sende skriftlig klage til oss, per epost eller post. Du kan også ringe oss for å drøfte forholdet først. Vi mottar mange klager, og sakene prioriteres etter alvorlighetsgrad.

Hvilke klager kan du ikke sende til Miljørettet helsevern?

Vi behandler ikke bekymringsmeldinger om dyrevelferd. Dersom du oppdager at dyr ikke har det bra, må du varsle Mattilsynet.

Vi behandler kun klager som medfører helse- eller forurensningsproblemer som ikke er helt uvesentlige. Du kan ikke klage dersom dyreholdet kun er til sjenanse, og vi behandler vanligvis ikke klager på vegne av andre. Vi behandler ikke brudd på ordensregler i borettslag, dette reguleres av burettslagslova.

Legionella

Legionella pneumophila er en bakterie som finnes overalt i naturen. Bakterien blir farlig og smittsom når den får vokse i lunkent, stillestående vann.

Bakterien kan gi to ulike sykdomsbilder:

Legionærsykdom som kan gi alvorlig lungebetennelse
Pontiacfeber som gir et mildt sykdomsbilde og som vanligvis ikke trenger behandling.

Smittemåte

Smitter ved innånding av vanndamp med Legionellabakterier fra kjøleanlegg på hoteller, sykehus og kontorbygg. Kan også overføres via dusjanlegg når det er for lav temperatur på varmtvann, i boblebad, og andre vannkilder som f. eks. sprinkleranlegg, luftfuktere, brannvernanlegg, innendørs fontener og befuktningsanlegg for frukt og grønnsaker. Bakterien formerer seg best ved 35-50 grader. Det er ikke vist at klimaanlegg i biler og mindre luftkondisjoneringsanlegg i hjemmet kan spre bakterien.

Legionellose smitter ikke direkte fra menneske til menneske. Vanligvis blir man syk ved høy smittedose, men ved nedsatt immunforsvar kan smittedosen være lav. Kjente risikofaktorer for utvikling av sykdom er høy alder, røyking, alkoholisme, kronisk lungesykdom, alvorlig underliggende sykdom og immunsvikt.

Forebyggende tiltak

Bakterien tåler ikke høye temperaturer. For å forebygge smitte i hjemmet bør du sørge for at termostaten på varmtvannsberederen din alltid er satt til minst 70 grader. Jo høyere temperatur, desto fortere dør bakterien.

I tillegg bør du sjekke at varmtvannet i kranen holder minst 60 grader. Dusjer bør jevnlig rengjøres ved å legge dusjhode og slanger noen timer i en bøtte med vann tilsatt klorin, før det skylles grundig med varmt vann. Boblebad, innendørs fontener, befuktningsanlegg og andre systemer hvor vann står i lange perioder med temperatur mellom 20 grader og 55 grader, bør rengjøres og desinfiseres regelmessig (avhengig av type installasjon).

Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol

Virksomheter og eiendommer med innretninger som direkte eller indirekte kan spre legionella via aerosol til omgivelsene, utendørs eller innendørs er omfattet av Kapittel 3a i forskrift om miljørettet helsevern.

Innretninger i forskriften omfatter blant annet kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, VVS-anlegg i sameier og borettslag, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener.

Innretninger som finnes i private boliger eller fritidseiendommer, er ikke omfattet av bestemmelsene, med mindre omgivelsene utenfor boligen eller eiendommen blir berørt.

Legionellasmitte – meldeplikt for virksomheter
Meldeplikt til kommunen og inspeksjonsordning

Virksomheter med kjøletårn og luftskubbere skal melde til kommunen

Ved første gangs oppstart, vesentlige utvidelser eller endringer og
Når det er grunn til å tro at det foreligger alvorlige feil ved kjøletårn eller luftskrubber som kan medføre spredning av legionellasmitte.

Virksomheter skal i forbindelse med melding etter første ledd bokstav a, og deretter hvert femte år, legge frem for kommunen en vurdering av innretningen fra et akkreditert inspeksjonsorgan. Plikten til å fremlegge slik vurdering gjelder ikke i perioden frem til 1. mai 2022. Kommunen skal likevel føre tilsyn med innretning som gir melding ved første gangs oppstart.

Virksomheter med kjøletårn (også tørrkjøler med underspyling), luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener skal minst hver måned utføre mikrobiologisk prøvetaking så sant det ikke kan dokumenteres at vekst og spredning av Legionella ikke vil forekomme.

Hvis det er mistanke om utbrudd, skal det tas mikrobiologiske prøver av alle installasjoner som kan ha forårsaket smitten før rengjøring og desinfeksjon igangsettes.

Vår rolle:

Motta meldinger
Holde oversikt over innretningene som omfattes av forskriften
Føre tilsyn
Gi pålegg om nødvendige tiltak
Gi råd og veiledning til eiere, de som har ansvar for drift av innretninger

Lover og retningslinjer

Frisør, hudpleie og tatovering

Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet (hygieneforskriften), skal sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer.

Frisør og hudpleie

Alle virksomheter som jobber med behandling og pleie av hår (også barbering) eller hud er omfattet av forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. Forskriften stiller hygieniske krav for lokalene, utstyr og selve utførelsen slik at en forebygger overføring av smittsomme sykdommer.

Lovverk:

Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.

Tatovering og hulltaking

Alle virksomheter som driver med tatovering og hulltaking er omfattet av Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.

Begrepet tatovering er definert i forskriften som følgende: ”med spiss gjenstand å risse eller stikke i hud for å tilføre farge i hudens dypere lag.”

Begrepet hulltaking er definert i forskriften som følgende: ”gjennomhulling av hud eller slimhinner for innføring av ringer eller stifter (piercing)”

Forskriften stiller hygieniske krav for lokalene, utstyr og selve utførelsen slik at man forebygger overføring av smittsomme sykdommer. Tatoverings- og hulltakingsvirksomhet kan bare utøves i lokale som er godkjent av helsemyndighetene.

Meldeskjema

«Lokaler som skal benyttes til frisør- og hudpleievirksomhet skal tilfredsstille kravene i første og annet ledd og meldes til kommunen før de tas i bruk. Lokaler som skal benyttes til tatoverings- og hulltakingsvirksomhet, skal tilfredsstille kravene i første og annet ledd og være godkjent av kommunen før de tas i bruk», jf. § 5 i forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.

Miljørettet helsevern har utarbeidet et elektronisk meldeskjema som kan fylles ut her på våre nettsider. Trykk her for å sende meldeskjema.

Campingplasser

Campingplasser og leirsteder m.v. omfattes av forskrift om miljørettet helsevern hvor det er et overordnet mål at virksomheten skal planlegges bygges, tilrettelegges og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører helseskade eller ulempe.

Dusjanlegg kan innebære risiko for spredning av legionella via aerosoler. For mer informasjon om risikovurdering, rengjøring og desinfeksjon, viser vi til Folkehelseinstituttets veileder for forebygging av legionellasmitte (Vannrapport 123).

Det kan også være lekeplasser og andre innretninger på en campingplass som kan innebære ulykkesrisiko.

Lovverk

Forskrift om miljørettet helsevern, kapittel 3 a, Krav om å hindre spredning av legionella via aerosoler.

Forskrift om miljørettet helsevern kapittel 3, Miljø og helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer, § 10 helsemessige forhold i virksomheter og eiendommer: Virksomheten skal planlegges, drives og avvikles slik at ulykker og skader forebygges.

Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Direktoratet for sikkerhet og beredskap fører tilsyn etter denne forskriften.

Virksomhetens plikter

Gjøre seg kjent med forskriftenes bestemmelser og påse at disse etterleves. Plikt til å etablere internkontroll.

Meldeplikt

Før ny campingplass tas i bruk, eller ved vesentlige utvidelser eller endringer (f.eks. ombygging, utbygging av sanitæranlegg, nybygg osv.), skal ansvarlig for virksomheten legge fram melding til kommunen. Meldingen skal inneholde en vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene eller sikkerhet for besøkende. Trykk her for MELDESKJEMA.

Opplysningsplikt

Den ansvarlige for virksomheten skal etter eget initiativ gi tilsynsmyndigheten opplysninger om forhold som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen.

Internkontroll

Det skal etableres et internkontrollsystem for å sikre systematisk oppfølging av regelverket. Internkontrollssystemet bør inneholde bl.a:

Oversikt over lover, forskrifter og bestemmelser som gjelder virksomheten
Rutiner for rengjøring og desinfeksjon av dusjanlegg
Renholdsplan
Avfallshåndtering
Rutiner for sikkerhet og beredskap
System for avvikshåndtering

Miljørettet helsevern i Vestfold har laget en IK-hjelper for bl. a. campingplasser. IK-hjelperen er et forslag til hvordan et internkontrollsystem kan bygges opp.

Miljørettet helsevern IKS sine oppgaver:

Motta og behandle meldinger om campingplasser
Behandle klagesaker
Føre tilsyn, ev. i form av systemrevisjon
Gi pålegg om nødvendige tiltak
Gi råd og veiledning

Støy

Miljørettet helsevern jobber med støy etter folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern i samarbeid med kommuneoverlegen i den enkelte kommunen. Støy fra ulike kilder er regulert av flere regelverk, noe som innebærer at en del saker ikke skal behandles av oss. Vi gir da veiledning og råd om hvor du skal henvende deg.

Annet regelverk som kan være aktuelt er forurensningsloven og plan- og bygningsloven. Noen kommuner har egne forskrifter for støy fra for eksempel hundehold eller bruk av vannscooter.

Miljørettet helsevern medvirker til at hensyn til støy blir ivaretatt av andre myndigheter, for eksempel i reguleringsarbeid. Vi gir blant annet råd og uttalelser til planer, og til skoler og barnehager som har utfordringer med støy.

Klage på støy

Hvis du ønsker å måle eller kartlegge støy, må du kontakte et firma med kompetanse innen støy, akustikk og vibrasjon.

Dersom du plages av støy og ønsker å klage på dette, må du kontakte den som støyer for å finne en løsning. Om dette ikke fører frem, kan du lese mer om ulike støykilder og hvilket regelverk støy reguleres av og hvem som har myndighet på Miljødirektoratets nettsider for å se hvor du skal henvende deg: Støykilder

Hvis støykilden ikke omfattes av annet regelverk og miljørettet helsevern skal behandle den, kan du sende oss en skriftlig henvendelse.

Den skriftlige henvendelsen må inneholde opplysninger om:

Hva har du selv gjort i saken så langt? Du må ha kontaktet ansvarlig for støykilden, slik at de er kjent med problemstillingen og har kunnet iverksette tiltak.
Skriv litt om hva problemet gjelder og type støy (støykilde og støyens karakter).
Hvordan, på hvilken måte og i hvilken grad er du plaget (helsemessig ulempe/-helsefare).
Tidsrom støyen har pågått (varighet (tidsrom/sesong/hele året) og når i uka/på døgnet (ukedager, helg, helligdager, dag, kveld, natt)). Vi anbefaler at du legger ved en støylogg som viser omfanget av støyen.
Andre relevante opplysninger for saken (om du har klaget før, er det flere som er plaget osv.)

Du må gjøre deg kjent med hvor støyen kommer fra og hva støykilden er før du kan sende oss en henvendelse. I utgangspunktet kan du ikke være anonym, da du og den som blir påklaget begge blir parter i saken. Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål til dette.

Musikkanlegg

Musikk og konserter gir positive opplevelser som skaper høydepunkter i hverdagen. Arrangører må samtidig se til at lydnivået ikke gir hørselsskader hos ansatte eller publikum, eller helseplager hos naboer. Helsedirektoratet har gitt ut veilederen Musikkanlegg og helse som angir grenseverdier arrangører bør følge. Miljørettet helsevern bruker veilederen når vi mottar klager fra publikum eller naboer. Ansatte må kontakte Arbeidstilsynet.

Nærmiljøanlegg

Nærmiljøanlegg, særlig ballbinger og skateramper, kan gi støyproblemer. Fordi det ble konflikter rundt en del slike anlegg, for eksempel dersom de som ble plassert nær boliger, har Helsedirektoratet utarbeidet veilederen Støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg. Veilederen bør brukes når det planlegges å bygge et nærmiljøanlegg, slik at en både ivaretar barn og unges behov for aktivitetstilbud i nærmiljøet, og forebygger støy og konflikter. Miljørettet helsevern bruker veilederen når vi mottar klager på nærmiljøanlegg.

Tekniske installasjoner

Eksempler på tekniske installasjoner som kan lage plagsom støy er varmepumper, kjølevifter og ventilasjonsaggregat. De kan både lage støy som forstyrrer naboer i andre bygg, og i samme bygg. Anbefalte grenseverdier står i NS-8175, Lydforhold i bygninger (det er ulike NS-8175-publikasjoner avhengig av byggeår). Det er forskjellige grenseverdier for boliger, skoler og barnehager.

Bygg- og anleggsstøy

Hvert utbyggingsprosjekt får krav til bygg- og anleggsstøy i sin reguleringsplan. Stort sett er det de støykravene retningslinjen i T-1442 som blir gjort gjeldende. Utbygger/tiltakshaver som er ansvarlig for at støykravene følges og at dette kan dokumenteres. Anbefalte grenseverdier for bygg- og anleggsstøy står i kapittel 6 i retningslinjen. Det er strengere grenser for større arbeider enn mindre og kortvarige arbeider.

Det er viktig å huske på at grenseverdiene er ekvivalentnivå ("gjennomsnittlig støy"), for eksempel over 12 timer på dagtid. Det er altså ikke nødvendigvis slik at grenseverdien er brutt selv om man gjør en øyeblikksmåling som viser høye støynivåer.

Reglene for bygg- og anleggsstøy forutsetter at det gjøres beregning av støy på forhånd dersom det kan forventes at naboer kan oppleve støyplager. Dette er beskrevet i Veileder til retningslinje T-1442, M-2061. Beregningene skal vise hvilke naboer som vil få støy over grenseverdier, og hvilke avbøtende tiltak som er mulig og forholdsmessig å gjennomføre. I særlig større prosjekter kan det være at beregningene må oppdateres underveis.

Ved både større og mindre arbeider bør naboer som vil bli utsatt for vesentlig støy varsles med brev og oppslag. Ved store prosjekter, for eksempel som skal vare over 6 måneder, bør det i tillegg arrangeres informasjonsmøter. Når arbeidene er i gang bør det varsles om når det skal foregå spesielt støyende arbeider, for eksempel sprengning, spunting, pæling, og alt arbeid på kveld og natt. Vår erfaring er at god varsling gjør at de som blir berørt av støy får tid til å innrette seg, det blir mindre konflikter og færre klager.

For å redusere støy kan man bruke støysvake metoder og utstyr, sette opp støyskjerm/støyvoll eller begrense driftstid. Likevel er det ikke alltid det er mulig at grenseverdiene i T-1442 blir overholdt hos alle naboer. Dette kan være fordi støyskjerming er for dyrt eller umulig, og fremdriften for prosjektet blir alt for treg dersom driftstiden skal begrenses tilstrekkelig. I slike tilfeller er det særlig viktig med god varsling av alle støyende arbeider. I tillegg kan det være nødvendig å tilby alternativt oppholdssted for dem som er berørt.

Bygg- og anleggsstøy ved skoler og barnehager

En del utbyggingsprosjekter får krav til ekvivalentstøy, og ikke maksgrenser for støyen. Ekvivalentstøy er et slags gjennomsnittsnivå av støyen i hele barnehagens/skolens åpningstid.

Et eksempel er at utbygger spunter i noen timer på dagen, og er stort sett stille resten av dagen. Da kan gjennomsnittsstøyen være under grenseverdien, men støynivået fra spuntingen kan gi barna helseplager. Dette er det viktig at utbygger/tiltakshaver sørger for å unngå.

Barnehager og skoler har vanskelig for å skjerme seg mot støy. Det er krevende å flytte virksomheten, og barna må være ute hver dag. Utbygger må derfor vise ekstra hensyn, ha tett dialog med skolen/barnehagen og eventuelt tilby alternativt oppholdssted i ekstra støyende perioder.

I noen tilfeller kan det ikke gjennomføres bygge- og anleggsarbeid ved skoler og barnehager, med mindre skole- eller barnehagedriften flyttes til et annet sted. I tillegg til at støyen kan gjøre skole- og barnehagedrift umulig kan det også oppstå sikkerhetsrisiko, og plager med støv. Utbygger må derfor gå i dialog med skolen/barnehagen på et tidlig tidspunkt, for å undersøke om driften må flyttes.

Dersom bygge- og anleggsprosjektet gjennomføres ved skole eller barnehage har Miljørettet helsevern følgende minimumskrav:

Barna må kunne gå forbi bygge- og anleggsarbeidet på vei til og fra skolen/barnehagen uten å bli utsatt for støynivåer som kan gi dem hørselsskader. Av hensyn til sikkerhet må det ikke være så støyende at de ikke kan kommunisere.
Når barna er på uteområdet må det være stille nok til at de kan snakke sammen og motta beskjeder fra ansatte. Større barn/elever kan i en periode være mer på tur enn på eget uteområde, men da er det viktig at utbygger avklarer dette med skolen/barnehagen på forhånd, og gir dem god informasjon om når de må være på tur. Noen barn/elever takler støy og uforutsigbare dager dårlig, og det må tas hensyn til disse.
De minste barna kan i liten grad dra på hyppige turer, og når nye barn skal ha tilvenning pleier de ikke å dra på tur i det hele tatt. Disse må ha egne, stille uteområder. De fleste barnehager har småbarn som sover ute, og da må det ikke være høye støynivåer eller impulsstøy.

Innendørs må det ikke være så høye støynivåer at barna/elevene ikke har noe innendørs oppholdssted. Det kan heller ikke være langvarig støy som er så høy at den forstyrrer kommunikasjon. Barn som sover inne må ikke få soveplassen sin forstyrret av høy støye støynivåer eller impulsstøy.
Dersom barn eller elever blir utsatt for helseskadelig støy kan Miljørettet helsevern pålegge stansing av bygge- og anleggsarbeidet i medhold av folkehelseloven § 16. Dette gjelder selv bygge- og anleggsarbeidet overholder krav til ekvivalent støynivå.

Støy fra dyrehold

Kjenner du til dyr der dyrevelferden ikke er god, kan du kontakte Mattilsynet.
Miljørettet helsevern fraråder hanehold i tettbygde strøk, fordi det ligger i hanens natur å gale, noe som kan forstyrre nattesøvnen for naboer. Lyd fra hane er ikke noe man kan forvente i et boligområde, i motsetning til om man er bosatt i tilknytning til et landbruksområde. Se ellers mer om dyrehold.(link)

Risiko og sårbarhetsanalyse - ROS analyse

Barnehager og skoler skal kartlegge og vurdere forhold som kan ha betydning for barnas helse og miljø, jf. § 7 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Disse vurderingene er en viktig del av grunnlaget for etablering av gode rutiner.

Hensikten med risikovurderingene er å vurdere om eksisterende rutiner, beredskapsplan og fysiske forhold er tilstrekkelige for å hindre at barn/elever blir alvorlig skadet eller syke. Risikovurderingene skal være skriftliggjort.

Dette skrivet er ment som støtte til barnehagene og skolenes arbeid med risikovurderinger. Det er ikke en fasit på hvordan virksomhetene skal gjennomføre dette arbeidet, men eksempler på hvordan det kan gjøres.

Skjema: Mal for risikovurdering (link)

Begrepsavklaring

Sannsynlighet: Et mål for hvor ofte en hendelse kan inntreffe.

Konsekvens: Et mål for hvor alvorlig utfallet av en hendelse kan bli.

Risiko: Sannsynligheten for og konsekvensen av at noe uønsket skal skje.

Risikovurdering: En kartlegging som gir oversikt over og vurderer farer og uønskede hendelser som kan oppstå i barnehagen/skolen. Brukes for å vurdere om eksisterende tiltak er gode nok eller om virksomheten må iverksette nye tiltak for å redusere risikoen.

Tiltak: Aktivitet som iverksettes for å oppnå en bestemt virkning, i denne sammenhengen

redusere risikoen. Det kan være fysiske tiltak, regler/organisering eller rutiner.

Rutine: Skriftlig beskrivelse av hvordan du skal utføre en oppgave eller aktivitet.

Beredskapsplan: en plan som beskriver hva som må gjøres i en krisesituasjon.

Risikovurderinger steg for steg

En risikovurdering består av flere trinn, og det anbefales å være systematisk når dere arbeider med risikovurderinger. De viktige spørsmålene som må stilles er:

Hva kan gå galt?
Hva kan vi gjøre for å forhindre dette?
Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensen dersom det skjer?

Om vurderingene oppsummeres i et skjema, vil det gi oversikt over hva dere har vurdert og hvordan, samt fungere som dokumentasjon på vurderingene dere har gjort.

1. Hva kan gå galt?

Kartlegg aktiviteter og hendelser som kan medføre fare for barnas/elevenes sikkerhet og helse.

Dere må ha kjennskap til de ulike aktivitetene ved barnehagen/skolen, i tillegg til større og mer

alvorlige hendelser som kan oppstå.

Ta gjerne utgangspunkt i dagsrytme og årshjul og kartlegg alle aktivitetene. Dette kan være:

utelek (aking, klatring, skileik, ballspill, sykling osv.),
innendørs aktiviteter (soving, kroppsøving/svømming, bruk av verktøy osv.)
hente/bringe situasjoner (trafikk, utebelysning, hvem henter, skoleskyss osv.)
turer (faste turmål, transport, aktiviteter, opphold ved vann, bading osv.)
matlaging (tilbereding, spising, allergi osv.)
sløydundervisning, naturfag, kjemi osv.

Eksempler på andre forhold som også bør risikovurderes:

inneklima
psykososiale forhold
smittsomme sykdommer

Tips:

Tenk gjennom dagen og de ulike tingene barna/elevene gjør og stedene de oppholder seg på.

Tenk på hva barna/elevene faktisk gjør og hvordan de i realiteten bruker bygget/lekeplassutstyr/idrettsutstyr/omgivelsene osv.

Det kan være en fordel å benytte tidligere kartlegginger og avvik/hendelser/nestenulykker for å se hva som er vurdert som risikoforhold tidligere.

Når barnehagen/skolen skal starte med dette, er det hensiktsmessig å starte med forhold som kan ha betydning for barnas sikkerhet. Det ikke er meningen dere skal risikovurdere enhver hendelse på ethvert sted, men holde fokuset på det som kan oppstå i den daglige driften eller som kan ha stor konsekvens. For hendelser som vurderes å ha stor konsekvens må det etableres rutiner for beredskap.

Risikovurderinger må ligge til grunn ved utarbeidelse og evaluering av beredskapsplan.

Alvorlige hendelser med stor konsekvens må risikovurderes på samme måte som mer “vanlige“ hendelser. Eksempler på mer alvorlige hendelser er brann, terror, trusler, naturkatastrofe, dødsfall, vold/overgrep, alvorlig mobbesak o.l.

2. Hva er årsaken til at hendelsene kan skje?

Finn og diskuter hva årsakene til de enkelte uønskede hendelsene kan være (en uønsket hendelse kan ha flere årsaker). Eksempelvis kan en fare ved utelek være fall fra stor høyde.

Årsaken til at denne faren inntreffer kan være flere, for eksempel som følge av fall fra høye lekeapparat, manglende sikring av høye flater eller som følge av klatring i trær.

3. Beskriv konsekvensen av hendelsen. Hvilken skade kan oppstå?

Beskriv hva utfallet kan bli hvis den uønskede hendelsen skjer. Det kan være flere mulige utfall for en uønsket hendelse, f.eks. fall fra stor høyde kan føre til alt fra ubetydelig ubehag til alvorlig hodeskade/varige mén.

4. Hvilke tiltak har dere allerede på plass?

Beskriv hvilke rutiner og tiltak dere allerede har som for å redusere sannsynligheten for at hendelsen kan skje. Beskriv hvilke rutiner og tiltak dere allerede har for å redusere konsekvensen dersom hendelsen likevel skjer. Tenk både på rutiner og hjelpemidler/fysiske tiltak.

Risikoanalysen kan illustreres i et sløyfediagram. Sløyfediagrammet under (figur 1) tar utgangspunkt i hendelsen “barn faller ned fra lekeapparat”. Årsaker og tiltak som reduserer sannsynligheten for at hendelsen skjer vises til venstre i figuren. På høyre side vises mulige konsekvenser dersom hendelsen skulle skje, samt tiltak som reduserer konsekvensen. Det er viktig å skille på tiltak for å redusere sannsynlighet og tiltak for å redusere konsekvens.

5. Hva er risikoen? Hva er sannsynligheten for at det skjer? Hvor ofte kan dette skje?

Vurder hvor ofte faren eller den uønskede hendelsen kan oppstå (sannsynligheten). Mulige kategorier kan være liten (skjer svært sjelden), middels og stor (skjer ofte).

Det kan være hensiktsmessig å se litt på avvikshistorikken og tidligere nestenulykker ved barnehagen/skolen samt om slike hendelser har skjedd andre steder.

Hva er konsekvensen hvis det skjer? Hvor alvorlig vil skaden være?

Vurder og angi konsekvensen (alvorligheten) av den uønskede hendelsen, f. eks. som liten (ubetydelig skade), middels, stor (kritisk skade/død).

Risiko fastsettes ved å bruke risikomatrise.

Matrisen skal hjelpe med å vurdere sannsynlighet for at risiko inntreffer opp mot konsekvenser av at den inntreffer. Vurderingen skal bidra til å sette riktig prioritet på tiltak som skal/bør i igangsettes etter planen.

Den lille IK hjelperen barnehage

Bruk risikomatrisen som et arbeidsverktøy til å finne risikoen. Det er viktig at barnehagen/skolen har en felles forståelse av hva de ulike kategoriene av sannsynlighet og konsekvens innebærer.

Liten konsekvens eks. ubehag/skrubbsår, behandlet ved barnehagen/skolen/ tilløp til brann uten skade osv.

Middels konsekvens eks. sykehusbesøk eller legebehandling, tannlegebehandling.

Stor konsekvens eks. smitteutbrudd alvorlig sykdom/ sykehusinnleggelse/ kritisk skade/ sykdom/død.

Liten sannsynlighet årlig eller sjeldnere, det har aldri skjedd hos oss men hos andre.

Middels sannsynlighet månedlig, det har skjedd hos oss, eks brenner seg på brennesle bak lekeskuret.

Stor sannsynlighet daglig/ukentlig, eksempel aking - kollisjon med tre i akebakken.

RISIKO TILTAK

HØY RISIKO - Det må straks gjennomføres tiltak som reduserer risikoen. Inntil disse er på plass, må dere ha midlertidige tiltak som ivaretar sikkerheten. Rutiner som legges til grunn må være detaljerte og skriftlige. Ved høy konsekvens må beredskapsrutiner utarbeides.

MIDDELS RISIKO - Det er mulig å redusere risikoen, men det er ikke nødvendig med strakstiltak. Rutiner som legges til grunn bør være skriftlige.

LAV RISIKO - Risikoen aksepteres, men det kan fortsatt være aktuelt å gjennomføre tiltak hvis man ser at det er hensiktsmessig.

6. Er det noen nye tiltak vi kan eller må gjøre for å redusere risikoen ytterligere?

Beskriv hvilke fysiske tiltak eller nye/reviderte regler/rutiner som er nødvendig for å redusere sannsynligheten (forebygge) for at det skjer og redusere konsekvensen hvis det skjer (håndtering/beredskap).

Er det noen fysiske tiltak vi kan gjøre? Er rutinene og beredskapsplanen vår god nok?

Disse tiltakene må beskrives, gjerne i en handlingsplan, med tildeling av ansvarlig for gjennomføring og tidsfrist.

Dersom dere etter å ha lagt inn eksisterende tiltak og vurdert nye tiltak, likevel kommer ut med høy risiko, må dere vurdere om det er forsvarlig å fortsette denne aktiviteten. Dersom dere mener at fordelene/utbyttet av aktiviteten er så stor at dere ønsker å fortsette dette, må dere være sikre på at alle rutiner/tiltak er godt kjent av ansatte. I slike tilfeller må også foreldrene informeres om vurderingen.

7. Risikovurderingene må oppdateres jevnlig

Risikovurderingen må oppdateres hver gang forutsetningene som lå til grunn for vurderingene er endret. For eksempel hvis dere tar i bruk nye turområder med andre risikoforhold enn tidligere vurdert (f. eks. nært vann), betydelige endringer på uteområdet eller sammensetningen av barne-/elevgruppen endres betydelig.

Ved alvorlige hendelser/uforutsette hendelser skal man alltid vurdere behovet for revidering av risikovurderingen.

Årlig gjennomgang av risikovurdering og tilhørende rutiner og beredskapsplan bør settes som oppgave i barnehagens/skolens årshjul.